hits

mariajeanette

GAY HOMO FAG

  • Publisert: 14.12.2017, 11:26
  • Kategori: Annonse
  • Heihei dere! Som dere kanskje har fått med dere så elsker jeg regnbuer, og bokstavelig talt mister vett og forstand når jeg først har satt blikket i alle de fine fargene i regnbuen! Grunnen for overskriften er rett og slett at jeg kjører en liten «fat Amy», jeg skriver det så ingen andre kan uten å se forferdelig dum ut hahaha... Men ja dere skjønner greia.

    Anyways, så har det seg sånn at jeg ble helt plutselig sykt inspirert av coveret på albumet til Lunaz og min nye favoritt sang Lost on you! Det er regnbuer over hele coveret og Lunaz bare slayer hele verden med det bildet hahaha.

    Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere HVORFOR jeg ELSKER regnbuer og hvorfor det betyr mye og kanskje føler mange det samme som meg angående dette. Først og fremst la oss trekke fram the obvious «gaypride» kortet, regnbueflagget er jo et symbol på et samlet samfunn av alle de vakre seksualitetene som finnes i verden og stolthet ved å bære det. Jeg personlig er så glad i regnbuer fordi jeg tenker på dette flagget og rett og slett får en slags følelse av å være hel, om dere skjønner? Det er liksom så mye glede og positivitet rundt pride flagget og regnbuen generelt.

    Vet ikke hva andre føler rundt det, eller om det er "merkelig" på sitt vis, men det er ihvertfall helt sykt hvor glad jeg kan bli av å se en regnbue, spesielt når himmelen selv lager den. Også det er noe jeg tenke veldig over, tenk over det a folkens. Regn som oppfattes som tristhet og sol som oppfattes som glede kan sammen lage en vakker bue av nydelige farger som speiler seg sammen som om det skulle vært menneskelagd. Veit ikke om det er bare meg, men vi mennesker har sinnsykt mye vi kunne lært av naturen alene, uten alle slags duppeditter og teknologi.

    Vi har faktisk nå i 2017 mer godt av naturen enn noen form for teknologi.

    Jeg slenger med et bilde fra spotify av sangen jeg snakket om nedenfor her:

    Og til slutt kjære lesere vil jeg minne dere på, og den største grunnen til dette innlegget er at jeg vil takke hver og en av dere som har stemt på meg i LGBT Nordic Blog Awards, og tusen takk for alle som har tatt seg tid til å gratulerere med nominasjon, takk til Namdalsavisen for å ha skrevet en liten artikkel om meg og tusen takk til deg, du vakre menneske som nominerte meg den sene sommerkvelden.

    Det går fortsatt an å stemme, stemmingen avsluttes ifølge nettsiden klokken 12:00pm den 16 desember!

    Igjen tusen takk for alle gode ord, tilbakemeldinger på bloggen min som jeg jobber utrolig hardt for å holde gående og ikke minst takk for absolutt alle stemmer jeg har fått. Hadde ikke klart dette uten dere!

    OM DU IKKE HAR STEMT ENDA KAN DU TRYKKE PÅ LINKEN LAGT INN I «STEM PÅ MEG HER» NEDENFOR!

    For å stemme: bla ned til du ser bildet mitt, trykk på bildet så skal det stå vote!

    DU KAN STEMME PÅ MEG VED Å TRYKKE HER!

    Elsker dere fra bunnen av mitt hjerte!

    Vi blogges!

    ~Maria Jeanette~

  • Publisert: 14.12.2017, 11:26
  • Kategori: Annonse
  • 2 kommentarer
  • JEG ER HELT ALENE

  • Publisert: 07.12.2017, 23:58
  • Kategori: hverdag
  • Heihei dere,
    Hvordan går det med dere ikveld?

    Jeg har det helt fint så langt, og har ganske mye planlagt til imorgen, tenkte å forhåndsskrive noen innlegg til dere faktisk! Akkurat nå sitter jeg i sengen, nettopp satt meg i sengen og skal snart sove, men så endte jeg med å våkne litt til og bestemte meg for å fortsette å lese litt. Jeg har lest så utrolig mye i det siste, men spesielt nå etter jeg fikk de to første i outlander serien fra mamma og pappa! Det er så fantastisk deilig å lese, og det er virkelig noe spesielt med det å sette seg ned, slappe av og bare nyte at man er i sitt eget selskap samtidig som man får utfordret fantasien litt og får eksistere i et annet univers for en liten stund. Noen ganger når jeg er lei meg, sint eller ensom, så plukker jeg alltid opp en bok, jeg føler liksom at karakterene i boken er der for meg for å gjøre at jeg ikke kjeder meg, gjør at jeg føler positive følelser og gjør meg rett og slett glad, merkelig at det er sånn egentlig, siden man ikke akkurat kan se dem, men inni hodet mitt kan jeg faktisk se dem. Karakterene som blir mine favoritter har så mange forskjellige personligheter og trekk som jeg ofte også selv går etter, for å lære meg selv å kjenne, samtidig som jeg lærer nye ting ved å faktisk prøve nye ting.



    Det har vært noen ganske heftig tunge måneder helt siden Raya døde, og jeg merker at det er deilig å ha bøkene mine å gå til, også dagboken min. Det er faktisk også veldig deilig å skrive dagbok, det anbefaler jeg faktisk alle å prøve, fordi om man tenker over det, så snakker man faktisk med seg selv og lærer å kunne være sin egen lille hjelper iblant. Jeg selv er den personen som både skriver, tegner litt og gjør dagboken min litt spesiell, slik at jeg føler at det er min bok. Bøker generelt er fantastiske.
    Det er så ofte at jeg tenker at jeg er helt alene, men når jeg har bøker så er jeg ikke det. Jeg er jo selvsagt aldri helt alene, men når det føles slik, så er det deilig å føle at jeg har et sted å gå til der jeg selv bestemmer hvor ofte eller lenge jeg skal være der. Om det er i 1700-tallets skottland, nederland med Hazel og Gus, slottene i Game of Thrones eller landsbyene i lord of the rings, så kan jeg alltid bare legge fra meg boken igjen om jeg føler for å ''gå tilbake til den virkelige verden'' eller ''face the reality''. Den engelske versjonen høres alltid så mye bedre ut haha... Men dere skjønner hva jeg mener?
    Mange folk har denne typen frihet hos dyr, forskjellige sporter, bilcross eller andre ting, men vit det folkens, både dere som leser masse bøker og dere som ikke leser bøker. At det er mange av oss som har en helt spesiell passion for bøker, og for eksempel meg selv, jeg elsker å lukte på sidene på en ny bok jeg fikk til jul, bla gjennom og tenke på at en hel historie ligger mellom alle de sidene jeg blar forbi, leve litt i historien som bøkene forteller og slike ting. Noen elsker fotball, og alt som kommer med det, noen elsker å jogge i naturen, mens andre liker å lese, ri på hest eller spille fløyte.
    Moralen i dette innlegget er, at vi alle elsker forskjellige ting, og det er jo nettopp det som gjør at vi er så unike, alle har en helt ulik passion enn den neste. 
    Jeg pleier alltid, mens jeg går langs de travle gatene i sentrum av Namsos, eller når jeg går gjennom kjøpesenteret og ser masse folk som er helt i sine egne tanker, å tenke at '' hva tenker denne personen på akkurat nå? hva gleder den personen der seg til å gjøre når han/hun kommer hjem? Skal hun direkte på ridning, skal han rett på verksted med bilen sin for å fikse ny styling?''.

    TENK at vi kan være så ulike, unike, men samtidig være så ufattelig like uansett. Husk dette folkens, andre er ikke rare, ekle eller noe slikt, andre har rett og slett andre tanker, gjøremål og interesser enn deg. Det gjør hverken deg eller den personen til et dårlig menneske, tvert om. Det gjør oss til den vi er, og det er jammen det beste man kan være!♥

    Vi blogges!


     


    KONTAKT MEG:
    Business/mail: 
    Makiku.97@hotmail.com
    Snapchat: malam98
    Instagram: mariajeanetteblogg

  • Publisert: 07.12.2017, 23:58
  • Kategori: hverdag
  • 0 kommentarer
  • SASSENACH

  • Publisert: 05.12.2017, 05:12
  • Kategori: hverdag
  • Heihei dere!

    Okei, så for dere som skjønner hva jeg sikter til med overskriften... Dere vet hva dette innlegget skal være om, men for dere som ikke aner hva jeg babler om nå, så er temaet eller hva jeg skal kalle det for dette innlegget, min nye favoritt bok og tv serie, OUTLANDER.
    Det er seriøst en ny avhengighet jeg har, og jeg er bare såååå gal etter å finne ut ALT om serien og alle dens hemmeligheter hahah. Det er så lenge siden jeg har vært skikkelig avhengig av en serie, men denne er virkelig en serie som var enkel å elske!



     




    Jeg elsker måten denne serien er bygd opp, måten den er skrevet, satt i liv på tvserien, jeg elsker karakterene, historien, og jeg ELSKER Skottland!! Dette er bare en så utrolig unik, vakker, trist og fantastisk historie som man bare mååå få med seg, den er faktisk bare helt sinnsykt bra. 
    Sååå, det er det jeg tenker på nå når klokken er 5 om morgenen, fordi jeg har bare lest hele natten, og klarer ikke å legge boken min fra meg... 
    En annen ting om bøker forresten, for dere som følger meg på snapchat, vet at jeg elsker å lese og ser at jeg legger ut jevnt om at jeg sitter med trynet klistret langt inni eventyr, drama og fantasi. Jeg elsker bøker på et sånnt nivå at jeg bare av og til må gi favorittbøkene mine en klem (Jeg vet ikke om jeg tuller eller ikke hahaha).
    Jeg er så fasinert over hvor vakker en plate satt sammen med mange hundre papirsider og blekk kan være, det er så merkelig hvordan pene, gode og fantastiske bøker har blitt en av mine desidert største såkalte aesthetics eller hvordan jeg nå skal forklare det.. haha.
    Jeg skal fortsette å lese nå, jeg skal oppdatere dere mer om litt mer inn i historien om meg og hvorfor jeg elsker å lese! Tror mange av dere kan synes det er interessant, håper hvertfall det. 


     


    Som jeg skrev over så kommer det litt mer detaljer om det som er skrevet over her, senere idag! Dette blir altså min første bok anbefaling, og jeg gleder meg faktisk som en liten unge.... hahaha elsker å blogge. forresten shoutout til min kjære Mamma og Pappa som lar meg låne Viaplay når som helst og for at de ga meg bok 1 og 2 av Outlander serien i bursdagsgave, elsker de to♥
    Vi blogges senere!



     


    KONTAKT MEG:
    Business/mail:
    Makiku.97@hotmail.com
    Snapchat: malam98
    Instagram: mariajeanetteblogg

  • Publisert: 05.12.2017, 05:12
  • Kategori: hverdag
  • 1 kommentarer
  • JOGGEKLÆR OG LILLA HÅRBØYLE

  • Publisert: 02.12.2017, 18:35
  • Kategori: hverdag
  • Hei folkens,

    Da har vel tiden kommet for at jeg skal dele med dere min ''lille'' glow up hahah, fy fader jeg må si at jeg selv ble gaaanske sjokka når jeg så hvordan jeg faktisk har forandret meg gjennom årene, og jeg må også legge til at jeg er veldig stolt av hvordan jeg har forandret meg. Det er også veldig merkelig å se hvordan JEG så ut før i tiden vs. hvordan folk på den samme alderen som jeg var da, ser ut nå i 2017! TOTALT forskjell mellom en 13 åring da og en 13 åring nå, nesten litt skummelt.
    Skulle egentlg ønske alle gikk gjennom den der brunkrem-blå øyenskygge-hvite lepper tiden... For fyyyy så mye ihvertfall jeg lærte av den tiden, for ikke å snakke om hvordan bryna mine så ut for bare noen få år tilbake.. hahahha Hele dette opplegget er hysterisk.


    Okei så der var det hahaha, la meg bare starte med å påpeke den nydelige lilla hårbøylen og de rosa brillene mine som jeg valgte til DEN BRUNE FLEECEGENSEREN HAHAHHA. Ler så mye akkurat nå huff... 
    Også må jeg ikke glemme å påpeke de 8295709270 lagene med eyeliner jeg hadde rundt øynene på det midterste bildet, eller mine ikke eksisterende bryn på det første hahah. Føler jeg har ting ganske så på plass på 2017-bildet, og er veldig fornøyd med hvordan jeg har lært å bruke sminke til å få frem mine beste sider av ansiktet mitt istedenfor å gjemme store deler av det!

    Jaja... hahah håper dere har en fin dag, så blogges vi!


     

     


    KONTAKT MEG:
    Business/mail: Makiku.97@hotmail.com
    Snapchat: malam98
    Instagram: mariajeanetteblogg

  • Publisert: 02.12.2017, 18:35
  • Kategori: hverdag
  • 1 kommentarer
  • ET ÅPENT BREV TIL MINE SØSKEN.

  • Publisert: 21.11.2017, 02:06
  • Kategori: hverdag
  • Dette innlegget er dedikert til mine kjære søsken, som ALLTID har gått gjennom vann og ild for å være der for meg, som alltid har vært tilgjengelig på ene eller andre måten når jeg har trengt dem og som generelt alltid har vært mine beste venner når jeg ikke har hatt noen andre.


    SÅ, mine kjære brødre og søstre, jeg håper dere liker dette, det var på tide at dere fikk et eget innlegg her på min blogg. Dere er fantastiske <3
     





    Det er noen innlegg jeg bare ikke aner hvordan jeg skal starte, som bare må komme av seg selv, noen må jeg til og med bruke veldig mange dager på. Dette er en av de innleggene der jeg må tenke godt og lenge på hva jeg skal skrive, fordi det er så mye jeg vil si.

    Jeg har ganske mange søsken, alle unike på hver deres måte. Jeg har 3 søstre og 2 brødre, og jeg kan med hånda på hjerte og med stor takknemlighet si at jeg elsker dem alle sammen herfra til månen. De er bare så ufattelig amazing, og jeg er så uendelig stolt av alt de har klart og hvor de står hen nå. Det er nesten som å være på kino, se på en spennende, emosjonell, men også ganske trist film. Det er en berg- og dalbane av følelser overalt, og det er så mye som som har skjedd som formet både dem og meg på en ufattelig spesiell måte. Vi har alltid vært en veldig close familie, og har lært fra vi var små at vi må ta vare på både hverandre og andre mennesker, og gud som vi verdsetter hverandre. Jeg er så stolt av å være den minste av 6 søsken, og få se alt de har lært og selv lære av dem, være en svamp som suger til meg all erfaring, råd, øyeblikk. For noen øyeblikk vi alle har hatt sammen, alt fra lange bilturer med leker som ''20 spørsmål''  da vi var små til koselige ettermiddager med te og masse snakk om ''voksenting'' nå når vi alle er voksen og bor i hvert vårt hjem med hvert vårt liv. Det er så merkelig, men også utrolig rørende at vi kan ha hvert vårt liv, men med en gang vi kommer hjem til vår kjære mor, så synker vi alle sammen på sofaen helt sammentrykt som da vi var små og kranglet om hvem som skulle sitte hvor. Vi er så siviliserte, men samtidig kan vi være like barnslig og rare som vi alltid har vært. Det finnes ikke nok plass eller ord for å fortelle dere nøyaktig hvor fantastisk akkurat mine søsken har blitt og alltid har vært og hvor utrolig mye jeg setter pris på dem alle.


    For noen år siden, når alle hadde flyttet ut, og jeg var den eneste igjen i huset av oss ''barna'', så virket alt så utrolig ensomt. Det hadde jo alltid vært NOEN der, alltid vært litt liv og røre og ikke minst alltid vært noen å prate med når jeg sto helt alene gjennom skolegangen. Jeg husker så godt hvor ensomt ALT ble, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle fungere når jeg ikke hadde noen å prate med, det var selvfølgelig kjempekoselig å prate med foreldrene mine som alltid, men det var noe helt eget å kunne prate med søskenene mine med en gang jeg kjedet meg, hvis jeg ville finne på noe eller hvis jeg gråt og trengte å prate. 

    De folkene altså, søskenene mine, MINE søsken. Det finnes altså ikke nok ord til å forklare hvor mye jeg setter pris på at de er dem de er. Jeg savner dem så uendelig mye mer enn jeg ofte klarer å fortelle.Det føles så merkelig å sitte her i min egen leilighet, når jeg vet at de er i hver sin egne leiligheter med sine liv. Det er ikke lengre bare å løpe ned trappen for å møte dem, og jeg skulle ønske jeg kunne reist tilbake i tid bare for en eneste dag til i den tiden da alle bodde hjemme. Heldigvis møter jeg dem så ofte jeg kan, og det er like koselig hver eneste gang jeg bare tenker på at jeg er på vei for å møte dem. 


    Det er skummelt å vokse opp... Selv om det er deilig å være voksen, ha eget ansvar og kunne kontrollere livet mitt helt alene nå, så kjenner jeg at jeg angrer på at jeg gledet meg så mye til jeg skulle bli 18. Jeg føler liksom ikke at jeg rakk å nyte tiden jeg hadde med dem dag ut og dag inn.
    Jeg møter heldigvis 2 av dem rimelig ofte, men jeg håper jeg kan møte dere andre 3 oftere framover. Og husk alltid at lille meg som plutselig ikke var så liten lengre; elsker dere mer enn dere vet.



    Takk for at akkurat dere er mine søsken, og takk for at dere er akkurat den dere er. Håper vi alle kan samles hos mamma snart. ♥

     

  • Publisert: 21.11.2017, 02:06
  • Kategori: hverdag
  • 0 kommentarer